I går leste jeg boka "Tonje Glimmerdal" av norske Maria Parr. Hun vant Brage-prisen 2009 for denne barneboka. Og ikke uten grunn! Allerede etter første side var jeg fengslet.
Tonje er ei ni år gammal jente som bor i Glimmerdalen. Dalen er omkranset av høye fjell og ei lita elv bunner ut i sjøen.
Tonje er det eneste barnet som bor her, og en skulle tro ho kjeda seg. Det gjør ho derimot ikke, for ikke bare er ho flink til å underholde seg selv - ho har en bestevenn! Gunnvald på 74 år er Tonjes aller beste venn, og de er sammen så ofte de kan og vet alt om hverandre. Det er hvertfall det Tonje tror!
I Glimmerdalen bor det èn person som Tonje ikke liker, og igrunnen ingen andre heller. Klaus Hagen har kjøpt campingplassen på stedet, og kaller det "Hagen helsecamping - stillast i landet". Det betyr INGEN BARN! Det betyr at ikke engang i feriene kommer det andre barn til Glimmerdalen, og det synes Tonje er synd. Klaus Hagen hater alle barn, også Tonje. Han kan ikke fordra når Tonje aker på kjelke, eller synger, eller bare prater i nærheten av sin kjære camping.
En dag, når Tonje og Gunnvald prøver å flytte en sta og mannevond vær, går det galt. Gunnvald snubler, og brekker lårhalsen. Det betyr flere uker på sykehus - noe som er kjedelig for de begge to. Men mens Gunnvald er borte, skjer det masse i Glimmerdalen. Det viser seg nemlig at Tonje ikke vet alt om bestevennen sin. En dag kommer nemlig ei fremmed dame til dalen - og med henne følger mye - både vondt, morsomt, skummelt og spennende.
Denne boka er fantastisk bra, med et levende språk som gjør den lett å lese.
Tonje kan sammenlignes med Pippi; hun er hjertegod og rampete på samme tid.
Anbefales på det sterkeste til både gutter og jenter i alderen 9-12 år!
