Lesing for enhver pris?

I Aftenposten mandag 14.12.09 skriver forfatter Mari Moen Holsve et innlegg om ungdom og lesing.(http://www.aftenposten.no/meninger/debatt/article3421213.ece) Hun stiller spørsmålstegn ved om det er sunt eller ei at unge jenter (hovedsakelig) leser bøker som skildrer urealistiske kjærlighetsforhold som det som er mellom "Bella" og "Edward" i Twilight-bøkene. Hun frykter at møtet med virkelighetens gutter vil være så hardt at de risikerer å bli dypt såret når de innser at forelskelse og kjærlighet ikke foregår sånn som i bøkene.

Jeg mener at hun undervurderer unge jenter og gutter. Selvfølgelig risikerer man å leve seg så inn i bøkene, at man faktisk kan føle på kroppen den gleden og den smerten som utspiller seg når "Bella" og "Edward" er sammen. Man risikerer å ikke klare å legge fra seg boka, fordi man bare MÅ lese videre.

Men er det ikke det som er det herlige med bøker?

Dersom man slår på TVen en gang på ettermiddagen, vil man få se TV-serier som alle har urealistiske kjærlighets-forhold i seg. De handler om mennesker som lever liv bare de færreste kjenner seg igjen i. Det er perfekte mennesker i perfekte forhold. Og jeg tror det er derfor vi ser på det! Litt av poenget med bøkenes verden (og filmens) er nettopp at det gir rom for virkelighetsflukt. Fantasi. Vi vet at det er urealistisk, vi vet at vi aldri kommer til å leve sånne liv - eller oppleve et intenst kjærlighetsforhold til en vampyr! Og derfor er det så spennende å lese om fiktive personer som gjør nettopp det. Å kunne drømme seg bort i en verden helt ulik vår, hvor vampyrer og mennesker lever side om side.

Størsteparten av døgnet tilbringer vi jo med vanlige, udødelige mennesker, så vi blir ofte nok påminnet at verden ikke er som i bøkene. Unge jenter som går på skolen hver dag og omgås sine jevnaldrende gutte-kamerater lærer fort at de på ingen måte minner om "Edward"! ;-)

Jeg synes Holsve problematiserer noe veldig uproblematisk. Jeg mener at det viktigste er at ungdom leser, og at de leser noe de selv synes er gøy! Jeg kjenner flere tenåringsjenter som ALDRI hadde lest en hel bok før, inntil de fant Twilight og dermed pløyde seg gjennom fire bøker som hver er på over 400 sider. Det samme gjelder bøker som Harry Potter.

Og tenk på all den lesetreningen det gir! I disse dager er det nemlig ikke bare snakk om å få barn og unge til å lese klassikerer og litterære verk - leseferdighetene blant enkelte unge er svært dårlig. Derfor er det viktig at de leser - så jeg synes vi bare skal være glade for at det finnes bøker som Twilight.

-Hege-