onsdag 16. mars 2011

God bok!


"Sånn," sa mannen som ikke er faren min, "jeg tipper det går en stund før du trekker møkk inn på gulvet igjen."
Hvis jeg var en Lashasa Palulu, ville jeg antagelig ha gitt ham et spark i trynet, for en av fordelene ved å gå på hendene er at du har føttene fri til kamp. Men siden jeg ikke er født inn i denne stammen som ikke er noen stamme, var alt jeg kunne gjøre å begynne å gråte, fordi SMAKKET gjorde så vondt.
"Ja, bare grin, du," sa mannen som ikke er faren min. "Jeg blir kvalm av deg."
Så jeg grein, siden å gjøre ham kvalm syntes å være den eneste måten å skade ham på, og - for å være ærlig - fordi jeg ikke klarte å slutte. Det gjør vondt å gråte sånn når du prøver å la være, foran et menneske du hater.
Hver tåre brenner.

("Du kjenner meg ikke" av David Klass)

Ingen kommentarer: