Fredagstipset 26. april 2013

 

"Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar"
av Bjørn Sortland (forf.) og Øyvind Torseter (ill.).

Som tittelen sier er dette er bok om damer ispedd humor, og også litt galgenhumor…

Ivar er 40 år, ugift, dikter, jomfru, er fundamentalist og ekstremist: han tror på den absolutte kjærligheten, han tror på ekteskapet – og han er klar til å gifte seg med enhver dame som vil! Han forelsker seg i enhver kvinne han er alene sammen med, og vil kunne leve et lykkelig ekteskap med hvem som helst!

Helt ærlig!

En dag får Ivar i oppdrag av presten og vennen Karsten å holde et skrivekurs – for offentlige penger - for to tidligere narkomane damer. De bor i en kommunal  ettervernbolig ettersom de nettopp er kommet ut fra fengsel. Damene er mellom 30-35 år og skrivekurset kan han forme som han vil, og han skal ha det hjemme hos dem. Det viser seg etter hvert at det bor enda ei kvinne i leiligheta - som også deltar på skrivekurset. Eivor, Hege og den russiske Sonya (som ligger i dekning for torpedoer!) tar godt imot den naive, spandable Ivar – og det oppstår et spesielt vennskap mellom dem.

Og Ivar får etter hvert den geniale ideen om å ta alle tre med til sin tantes feriebolig i Spania for at ikke fortida deres skal innhente dem, for den banker stadig på døra. Damene har ikke penger, men det har Ivar.

Det er Ivar som er jeg-personen i boka og vi får et godt innblikk i hans måte å løse skrivekurs-utfordringen på samtidig som har selvsagt får et godt øye til damene.

Boka har et herlig språk og en naiv fortelling. Med fine illustrasjoner.

 

"Fornemmelsen for slutten" av Julian Barnes

Boken består av to deler, del 1 og del 2 – og jeg-fortelleren er Tony Webster, pensjonist.

Tony forteller i del 1 fra tiden på skolen, om 3 gutter i England på 60-tallet og om den nye gutten i klassen, Adrian Finn, som blir en del av vennegjengen.
Disse fire blir bestevenner og tror de skal være det for livet. Selv om den nye gutten Adrian Finn ikke er helt enkel verken å forstå eller komme inn på… Adrian var kanskje litt mer alvorlig enn de andre, men han var uten tvil den smarteste av dem.

En dag får de vite at en gutt i parallellklassen har tatt livet sitt fordi han har satt barn på ei jente - i følge ryktene.

I del 2 er Tony pensjonist. Han har gjort karriere, giftet seg én gang, hatt en avbalansert skilsmisse, har aldri villet skade noen, særlig ikke Veronica, jenta han forelsket seg hopestups i og hadde et forhold til i ungdomstida, men som etter hvert endte opp med Adrian. 

I denne korte romanen fortelles en sterk historie om begjær og død. Og ikke bare er historien som fortelles upålitelig, fortellerens hukommelse og forståelse for det som har skjedd er heller ikke til å stole på. Og det viser seg etter hvert at ethvert ord som er skrevet i romanen har betydning for historien. Så når jeg hadde lest slutten – og brikkene var falt på plass – hadde jeg lyst til å starte forfra igjen fordi boka nå var blitt en annen enn den var mens jeg leste.


Monica