Små romaner - stort innhold

Skårgangar av Sivert N. Nesbø (2013)

Debutant.
Romanen består av flere deler som er fortalt av ulike fortellere. Hovedpersonen Johannes er odelssønn og hans fortelling får størst plass. De andre fortellerne forteller på et vis også om Johannes' skjebne: å overta gården da faren hans dør.

Boka er mørk, dyster og kald - og både natur, omstendigheter og menneskesinnene er tunge. Til tross for dette er det en veldig god roman som er verdt å lese. Kan kanskje minne om Garborg og Vesaas i måten å skrive på.

Ru av Kim Thuy (2011)

Selvbiografisk roman.
Romanen er sammensatt av mange små fortellinger eller "notater". De er ukronologisk både i tid, sted og handling, men sammen gir de et godt bilde av forfatterens fortelling om  å dra som båtflyktning fra Vietnam (som ti åring) og det å etablere seg på nytt i Montreal, Canada.

Boka handler om hva som virkelig betyr noe her i livet: er det penger, verdier, familie, trygghet? Den forteller om en dramatisk historie i små glimt fyllt av håp, humor og forventning. Men omhandler også fortvilelse og frykt. Forfatteren skilderer alvorlige hendelser, men på en positiv og oppløftende måte. Alt virker spontant fortalt, og det er de små øyeblikkene i livet som vises fram.

Dette er en vakker bok om mennesker og om de viktige detaljene i menneskers liv.

Hver morgen kryper jeg opp fra havet
av Frøydis Sollid Simonsen (2013)

Debutant.
Boka er, som den forrige, en samling småstykker som tilsammen danner et puslespill av hovedpersonens liv. Jeg personen er student og skal snart ha eksamen i biologi, hun har nettopp blitt dumpet av kjæresten, og onkelen hennes dør.

Boka er vakker, humoristisk og ikke minst fyllt av masse morsomme fakta:

En dansk forsker har funnet et bakteriesamfunn tretti meter under havbunnen, et sted med så få næringsstoffer at ingenting burde kunne klare seg. De absorberer næringstoffer så langsomt at de så vidt kvalifiserer til betegnelsen «i live», og forbrenner oksygen ti tusen ganger saktere enn laboratoriekulturer. At de overhodet eksisterer, kan hjelpe oss å trekke linjen mellom hva som er liv og hva som er død. Vi blir nødt til å redefinere hva liv er, hva livet kan være. Man trenger ikke sykle fram og tilbake til skole og jobb, trenger ikke spise mellom fire og fem måltider om dagen, prøve å legge seg klokka elleve om kvelden, men likevel ikke få sove før to-tre. I stedet kan man ligge helt stille i mange hundre år, fullstendig omgitt av åttiseks millioner år gammel leire.   (S. 53)

Ein heilt vanlig fyr av Rune Belsvik (2013)

Kommer som Leser-søker-bok.
Alf er 53 år. Han har kone, jobb, barn, leilighet, bil og lever et helt ordinært liv. Han er en helt vanlig fyr. Ti år inn i ekteskap nummer to har kjedsomheten nå fått feste. Så ringer Bernt. En kollega og tidligere venn. Bernt inviterer Alf med på kafeen på lørdag. De er en gjeng som treffes der ukentlig. Alf er fornøyd med sitt ordinære, ensformige liv, men tar utfordringen og møter opp. Kona hans er uansett på trening på lørdager. Det gamle vennskapet mellom Alf og Bernt blusser opp igjen og rammen er lørdagstreffene. Etterhvert oppstår det ubalanse i forholdet deres, og Bernt gir beskjed om at han ikke vil snakke med ham mer.

Boka er en vakker bok om mennesker, kommunikasjon, ensomhet og tosomhet. Om vennskap og tap. Det er en kort, men intens roman. Det stilles mange gode spørsmål - hverdangsspørsmål. Om de små tingene her i livet - som er store.

Dette er en perle!

Om å vera der ein er.
- Det er ikkje alltid så enkelt, seier eg.
- Kva då? seier ho som dansar ballett.¨
- Å vera der ein er. Vi er redde for det.
Det er berre der vi er det kan gå galt. I minna kan det ikkje skje meir enn det som skjedde. I framtida skjer det ingenting før vi kjem dit. Det er no det er fare på ferde. Det er no eg kan dumma meg ut. [...]Det er no tankane mine flyktar inn i framtida.
- Kor er du no, då? seier ho som dansar ballett. - Er du her?
- Eg er like i nærleiken.
- Eg er heller ikkje her før seinare, seier Bernt. - I kveld, når eg har lagt meg, då er eg her.   (S.18)

Monica