Fredagstipset 10.mars 2017

Menn forklarer meg ting

av Rebecca Solnit. Pelikan. 2016.


Mansplaining er et uttrykk som forbindes med Solnit. Mansplaining er sammen satt av "man" og "splaining" som kommer fra verbet "to explain" og betyr at noen forklarer noen noe - i betydningen å framheve sin egen fortreffelighet. Ofte er det menn som gjør dette ovenfor kvinner de selv tror har lite innsikt eller kompetanse. Solnits essay "Menn forklarer meg ting" er morsomt på overflaten, men har en alvorlig undertone. Hva er det som gjør at mange menn føler sterkt for å forklare særlig kvinner om ting, selv om kvinnene faktisk har mer kunnskap og kompetanse om feltet? Mange kvinner har nok opplevd å bli belært av menn - uten å ha bedt om det. Og uten å trenge det.

 I essayet "Bestemor edderkopp" viser Solnit hvordan kvinner gjennom tidene er usynliggjort av menn og i samfunnet forøvrig. Hvordan stamtavler tidligere bare oppga forfedrene og ikke formødrene, hvordan kvinner som gifter seg mistet sitt eget navn og ble "fru Arthur Nicolls" i stedenfor Charlotte Brontë...

  I de andre essayene i boka kommer Solnit med kraftig samfunnskritikk - og toucher innom alvorlige tema som voldtektskultur (KULTUR??), språkets makt og at kvinner alltid må leve i frykt for å bli utsatt for vold eller voldtekt. 

Essaysamlinga er sterk og setter fingeren på mye av holdningene i samfunnet vårt som virkelig ikke er bra. Og som det fortsatt vil ta mange, mange år å komme til livs...

  

Et hummerliv

av Erik Fosnes Hansen. Cappelen Damm. 2016.

Sidd er 14 år. Han bor på Fåvnesheim høyfjellshotell med sine besteforeldre og hotellets øvrige ansatte. Det er forresten ikke så mange ansatte, fordi det er dårlige tider for høgfjellshotell. Men kokken Jim er tilstedeværende. Han har bodd der det meste av livet og er som et familiemedlem å regne.Sidd er foreldreløs. Faren var en indisk lege fra Bergen og moren er forduftet. Ingen har fortalt Sidd nøyaktig hvorfor det er blitt slik. Hvor er det blitt av foreldrene? Sidd leter etter sine røtter, men får bare vage svar.

Romanen starter dramatisk med et selskap – hvor banksjef Berge brått faller sammen, og Sidd gjør munn mot munn metoden – på ekte Røde kors hjelpekorps’ vis. Men banksjefen overlever ikke, til tross for Sidds fantastiske innsats. Dødsfallet og gjenopplivingsforsøket går selvsagt hardt inn på Sidd.

En familie kommer til høgfjellshotellet, og de har en datter med seg, Karoline. Hun er en del yngre enn Sidd. Karoline er mye aleina ettersom foreldrene har så mye å ordne nede i bygda. Karoline vil spille minigolf, og etter hvert forbarmer Sidd seg over henne og blir med. Det er starten på et litt merkelig vennskap – som også vil bli ganske dramatisk.

Dette er en historie som man både kan le og grine til. Og ofte av de samme scenene. Det er en burlesk komedie som inneholder både kjærlighet og død. Og vi blir godt kjent med Sidd som er en ekte livredder i 1982 – som er det året dette foregår i.



 Biter av lykke

 

av Anne Ch.Østby. Utgitt på Font forlags imprintliste Via. 2016. 

Kat bor på Fiji og har nettopp blitt enke. Mannen hennes døde brått på fiske. Kat eier en kakaoplantasje som i hovedsak nok var mannen hennes store drøm. Nå er det Mosese som driver den for henne, og husholdersken Ateca holder orden inne. Kat og mannen har reist verden rundt og gjort de rareste ting – hovedsakelig for å hjelpe andre, frivillig arbeid på steder som Nepal, Afghanistan og Mauritius. Nå når Kat er blitt igjen alene på farmen sin så finner hun ut at hun vil invitere sine barndomsvenninner hit – for å bo i kollektiv med henne. Hun sender brev til dem – personlige brev hvor hun spør om de vil flytte til Fiji og bo i «Vale nei Kat» som er fijidsk for Kats hjem. Og de takker ja, alle som en – til tross for at de ikke kjenner hverandre i dag.

Det er Sina som har økonomiske utfordringer fordi hennes voksne sønn på snart 50 år til stadighet går på en smell og trenger penger – og hun har vært eneforsørger for ham hele livet.

Det er Ingrid som har tilbrakt hele livet sitt inne: jobb, hjemme, hjemme, jobb, inne i leiligheten, inne på kontoret, inne i bilen….For henne er det en befrielse å dra fra Norge – hun har verken mann eller barn, men broren Kjell syns det er helt hodeløst å bryte opp og flytte til Fiji. Så er det Maya som er i ferd med å få store problemer med Alzheimers, men som gjerne vil til Fiji, og som drar til tross for datterens bekymring. Det er Lisbeth som drar fra mannen som hun kanskje skulle ha dratt fra for lengst!

Sammen bestemmer disse 5 damene seg for å lage sunn sjokolade av kakaobønnene: «biter av lykke».

Fortellinga om disse damene er varm og full av kjærlighet og omsorg, men også av gamle hemmeligheter og store overraskelser. Damene var barne- og ungdomsvenninner – og mye har skjedd i årene etter det. I hver enkelts liv, men også i krysningspunkter – som gjør at denne romanen ikke bare er feelgood og lykke, men også alvor og ettertenksom.



Brevet til Rosalin 

av Øystein Orten. Samlaget. 2016.

 Johannes er i gang med å skrive brev til Rosalin på trettendedag jul. Av innledningen på brevet forstår vi at han aldri har skrevet til henne før – og at det er en forbindelse mellom dem. Hvilken forbindelse er det romanen handler om. Innledningsvis blir vi kjent med Johannes. Han bor alene med katten Pjask, han er litt dårlig til beins, hjemmehjelpen Marianne kommer innom jevnlig både for å ordne og vaske, men er også godt selskap. I tillegg stikker dataingeniøren innom jevnlig for å hjelpe han med å betale regninger etc. Det er han som har funnet fram til Rosalin via internett. Også Asle blir vi kjent med. En tidligere elev – men også en som Johannes og kona tok seg litt ekstra av – i barndommen fordi det var så mye alkohol hjemme hos ham. De lot ham innimellom overnatte, ga ham kveldsmat og tørket de regnvåte klærne hans. Nå er han nesten 40 år gammel, men fortsatt barnslig til sinns.

Farfaren er viktig i Johannes liv. Og farfaren erfaringer blir også Johannes sine erfaringer. Johannes er født på samme dag som en alvorlig hendelse inntreffer i familien. Og selv om Johannes selvsagt ikke kan klandres for det – så bærer han med seg dette ansvaret og tyngda av det gjennom hele livet.

Hvem er så denne Rosalin som Johannes har bestemt seg for å skrive til – nå når han nesten er 100 år og legene bare gir han noen måneder igjen å leve? Vi forstår raskt at det er en sterk forbindelse mellom disse to, og når man har lest disse 100 sidene – levd seg inn i Johannes sin historie fra barndommen til i dag – så faller brikkene på plass. Det er ei stor bør Johannes har båret på gjennom livet. Noe av det har han arvet, noe har han selv lagt til…

Dette er en vakker roman, med et usedvanlig nydelig språk – fylt av gullkorn:

Nokon seier at ein kan misse språket av ulukker. Andre hevdar at visse lydar kan gjere ein stum. For farfar stemde begge delar. (S.12)


Men far gav oss aldri kyss eller klemmar, slik mor gjorde. Far gav oss berre omfamningar. Då sa han aldri eit ord. Far brukte hendene. Aldri kinn eller munn. Men vi forstod kva han meinte. Å halda rundt nokon er også bokstavar i eit språk. (S.18)


Du skal ikkje lyge, heitte det i gamle dagar. [...] Men lygna er ikkje alle tider så lett å få auge på. Ikkje eingong inne i oss sjølve. For det finst ørsmå lygner i alle sanningar. (61)


Boka passer for alle! Den har et nydelig språk.

FAVORITT!

Monica