FREDAGSTIPSET 16. FEBRUAR

Drapene i Baneheia. To historier - en sannhet av Bjørn Olav Jahr

Pitch forlag, 2017

Hva skjer med rettssikkerheten til individet når et helt land rystes av grusomme handlinger, og befolkningen krever svar på hvem og hvorfor? Klarer politiet, pressen og rettsvesenet å holde hodet kaldt i jakten på den skyldige? Drapene på Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) i Baneheia 19. mai 2000 rystet hele Norge. Lettelsen var stor da Viggo Kristiansen og Jan Helge Andersen ble arrestert 13. september 2000. Endelig skulle man få svar på hva som hadde skjedd, og hvorfor. Endelig kunne man begynne å legge den fryktelige forbrytelsen bak seg. 

I rettsaken som fulgte skapte påtalemyndigheten og pressen to vidt forskjellige bilder av de siktede, der Kristiansen ble monsteret, og Andersen stakkaren som ble presset til å gjennomføre voldtekt og drap. Påtalemyndighetens sak var utelukkende bygd på Jan Helge Andersens forklaring. Det fantes ingen tekniske bevis mot Viggo Kristiansen. Han benektet, og nekter fortsatt, enhver kjennskap til ugjerningene. Hvorfor ble Jan Helge trodd? Hvorfor ble Viggo det ikke? Hvordan kan en historie bli sann fremfor en annen? Og til hvilken pris? 

Bjørn Olav Jahr, prisbelønt journalist og forfatter av boken Hvem drepte Birgitte Tengs? har gjennomgått Baneheia-saken grundig. Resultatet er sjokkerende. Er Viggo Kristiansen offer for Norges største justismord? Viggo var en pest og en plage for sine omgivelser. Han ble dømt for flere straffbare handlinger og soner i dag en forvaringsdom. Jan Helge Andersen er nå en fri mann.

Noen kommer til å bli drept: når barn ikke får hjelp i tide av Jon Gangdal

Pergo Mobile, 2017

Dette er historien om den såkalte Søgne-saken. 27. august 2015 drepte en 14 år gammel gutt sin jevngamle venninne Alma Gabriela Knutsen - med fullt overlegg. Drapet har etterlatt flere spørsmål enn svar. En av årsakene er at gjerningspersonen var mindreårig, og at saken derfor aldri er blitt opplyst gjennom en straffesak.

Forfatter Jon Gangdal forsøker i denne boken å finne ut hvordan dette kunne skje. Han skildrer barnas oppvekst. Hva kan ha gjort den ene til offer og den andre til gjerningsperson? Eller ble de begge ofre for en av de mange norske kommuner som ikke greier å organisere tjenestene for barn og unge slik at de får den hjelpen de trenger i tide? Flere foreldre som fulgte utviklingen iblant ungdommene på nært hold sa: "Noen kommer til å bli drept". Denne boken viser hvor svakt barns rettigheter står i Norge. I stedet for å samarbeide om det barna faktisk trenger, sitter barnevern, helsevesen og utdanningsapparat på hver sin tue av makt - inngjerdet av misforstått taushetsplikt, som ingen greier å gjøre noe med.

Det ender med døden av Agatha Christie

Aschehoug, 1967

Ka-presten Imhotep skaper uro i familien da han kommer hjem fra en utenlandsreise med en ung og vakker elskerinne, Nofret. En dag blir Nofret funnet død, og flere uhyggelige og gåtefulle dødsfall følger. Det hviskes om de dødes hevn, og panikken brer seg.Ka-presten Imhotep skaper uro i familien da han kommer hjem fra en utenlandsreise med en ung og vakker elskerinne, Nofret. En dag blir Nofret funnet død, og flere uhyggelige og gåtefulle dødsfall følger. Det hviskes om de dødes hevn, og panikken brer seg.Ka-presten Imhotep skaper uro i familien da han kommer hjem fra en utenlandsreise med en ung og vakker elskerinne, Nofret. En dag blir Nofret funnet død, og flere uhyggelige og gåtefulle dødsfall følger. Det hviskes om de dødes hevn, og panikken brer seg.Ka-presten Imhotep skaper uro i familien da han kommer hjem fra en utenlandsreise med en ung og vakker elskerinne, Nofret. En dag blir Nofret funnet død, og flere uhyggelige og gåtefulle dødsfall følger. Det hviskes om de dødes hevn, og panikken brer seg.Til slutt har jeg valgt å ta med en av mine magasinerte favoritter i forbindelse med den pågående utstillingen "Frem fra glemselen - bøker fra magasinet" her på biblioteket.

Ka-presten Imhotep skaper uro i familien da han kommer hjem fra en utenlandsreise med en ung og vakker elskerinne, Nofret. En dag blir Nofret funnet død, og flere uhyggelige og gåtefulle dødsfall følger. Det hviskes om de dødes hevn, og panikken brer seg. Forfatteren sier selv innledningsvis at både tid og sted er valgt tilfeldig. Men ideen til intrigen og personene stammer fra et par egyptiske brev fra det 11. dynasti som ble funnet i en klippegrav rett overfor Luxor av en ekspedisjon til Egypt som Metropolitan Museum of Art i New York foretok.

Dette er en frittstående bok helt ulikt alle de andre Agatha Christie bøkene. For det første foregår handlingen på Nilens vestbredd for omtrent 4000 år siden. For det andre er det ikke noen detektiv som sådan med her. Dette er en utrolig spennende historie med intenst driv. Rett og slett en ordentlig «page-turner».

Beate