fredag 24. mars 2017

Fredagstipset 24. mars


Du er så lys av Tore Renberg
Oktober forlag, 2016

"Det er ikkje så enkelt å få auge på sitt eige liv, sjølv om du er den einaste som lever det" tenker hovedpersonen Jørgen. Han er fortellerstemmen gjennom store deler av Tore Renbergs trettende roman. Jørgen er lykkelig gift, far til to og miljøarbeider i et kollektiv for barnehjemsgutter. Han lever et stabilt og godt liv. Så flytter Steinar inn i nabohuset. Han er bygdas nye fastlege, og han er en høy og flott mann med et smittende humør. Jørgen blir, i likhet med alle andre, fascinert.

Allerede på første side får leseren vite at dette kommer til å ende galt. "Først var det ei glede, det kjende vi alle, som om ein god og forbløffande varme hadde slått rot like ved huset vårt, så gjekk det over i ein bølgande uro, før det falda seg ut ein forbanna katastrofe".

Boken handler om tiden før katastrofen. Boken starter litt treigt, men så fester den grepet. Temperaturen stiger. Også hos leseren er interessen og uroen stigende. Hva er det med Steinar? Er han lystløgner? Pedofil? Narkoman? Banker han kona si? Eller ungen? Eller kanskje han har en affære? Eventuelt med hvem? Tore Renberg røper ikke noe utover å droppe nok hint til at både den ene og den andre løsningen kan stemme. Leseren får lure selv, og bli med på en detektivlignende jakt gjennom minne, hus og hage. Skummelt er det.

Da forklaringen kommer, er den overraskende. Mot slutten får Steinar selv komme til orde med sin versjon av hva alt dette egentlig handler om. Hans stemme er fragmentert, og skrevet i en helt annen tone enn resten av boka.

Hva kan vi egentlig vite om livet til de andre? Selv den som skinner mest, kan ha det mørkt uten at noen klarer å få øye på det. Dette er en nervepirrende bok om det vi ikke får øye på selv om det utspiller seg like fremfor oss.


For øvrig mener jeg at Karthago bør ødelegges av Kyrre Andreassen
Gyldendal, 2016

Møt Krister Larsen. Han er elektriker med yrkesstolthet, men dessverre med så store ryggproblemer at han tvinges til omskolering. Han går på NAV og ender med å undervise nye landsmenn i norsk. Men å drille en gruppe utlendinger i arbeidsmiljøloven for så å fiske etter svart arbeidskraft i den samme gruppa dagen etterpå, tar seg dårlig ut. Krister slår om seg med ordtak og språklige videverdigheter, og en del av det han sier er bare tull. Selv synes han at han er den mest intelligente og oppegående personen han kjenner. Han bedrar kona uten skam og nøler ikke med å slå ned folk som provoserer ham. Han er fullstendig uten relasjonskompetanse, og opptrer helt grenseløst i møte med andre. Dette er en roman om å vite bedre, men aldri få rett. Om å skjønne systemet, men aldri få overtaket.


 

Inferno i Guds hus av Christopher Hals Gylseth
Aschehoug, 2016

Denne sakprosaboken tar for seg en av de største brannkatastrofene i Norge i fredstid. Det er første pinsedag i 1822, og hundrevis av mennesker har møtt frem til høytidsgudstjeneste i gamle Grue kirke i Hedmark. På prekestolen står sognepresten og taler. Så lyder et voldsomt brak og svart røyk slår inn i kirkerommet. Ilden sprer seg raskt. Panikken bryter løs. Alle kjemper desperat for å komme ut. Kvinner og barn trampes ned. Mange får reddet seg ut, men dørene vender innover. Det gjør at kirken blir en dødsfelle. 116 mennesker mister livet denne dagen. Forfatteren forsøker å finne ut hva som skjedde. Hvordan startet brannen? Og hvem hadde ansvaret?

Beate


Ingen kommentarer: