torsdag 20. september 2012

Fredagstipset 7. september 2012


Wenche-Britt Hagabakken
Hula Lou
Aschehoug 2012

Eli skal besøke onkelen Finn på sjukehjemmet. Hun vegrer seg får å ta denne turen og etter hvert får vi vite hvorfor. Det er Eli, 55 år, som forteller Finns historie. Hun gir oss samtidig en familiehistorie om mormoren, moren og seg selv. Onkel Finn dro til sjøss som 15-åring og var siden kun hjemme i kortere perioder. Som barn opplevde Eli ham som den spennende og eksotiske i familien. Han sang om Hula Lou og om livet i fremmede byer. Han levde ikke noe enkelt liv men fortalte ikke så mye om dette. Eli var kanskje den som kom ham nærmest. Da han til slutt gikk i land hadde han ikke noe sted å dra, så han ble boende på et trangt loftsrom hos moren. Et stusselig liv.
Wenche-Britt Hagabakken beskriver landsbygda i Innlandsnorge fra 30- til 60-tallet.En meget velskrevet og velkomponert roman.
                                                               Omslagsbilde
                                                                             Helle Helle
Ned til hundene
Oversatt fra dansk av Trude Marstein
Oktober forlag 2009

En kvinne går av bussen for å finne "et bra sted å gråte". Hun kommer til et lite sted og blir tatt hånd om av av et yngre par, Putte og John, som tilbyr henne en sofa å sove på. Her blir hun og kommer seg seg ikke videre. Hun dras inn i Puttes og Johns hverdag. Vi hører i små glimt om det liv hun har reist fra: en legemann, en sovende forfattervirksomhet og dager som stort sett tilbringes på sofaen. Nå har hun kommet til mennesker som setter pris på henne og har bruk for henne. Ikke bare Putte og John, også andre i kretsen rundt dem kommer i situasjoner hvor hun kan hjelpe til. Livet har fått en ny mening.
Helle Helle er kjent for sin knappe stil. Hun bruker få ord men får likevel sagt en hel masse. Ofte med en humoristisk antydning.

Ingen kommentarer: