Hogst av Rikard Ingdal
Aschehoug, 2016
Forlaget skriver: "Det er stumt mellom trea, under fjella og himmelen. Det har det alltid vore. Gorm gjer berre som far sin og far hans igjen, han høgg tre. Heilt frå han var barn, har han arbeidd med faren i skogen. No er faren nett død, men framleis er Gorm uvitande om alt som har gått føre seg. Faren og folk i bygda tagde alltid når han spurde. Talte dei, var det i gåter. Trass i togna driv det gamalt agg om ætt og arv imellom trea. Det må finnast nokon som veit kvifor faren var så hard til det siste, men folk berre snur seg etter skogen når han snakkar med dei. Hogst handlar om ein mann som veltar under børa av det han aner, men ingen vil fortelje".
Som lesere blir vi presentert for et univers fyllt av øredøvende stillhet. Handlingen kretser rundt et betent far-sønn forhold. Boken har et langsomt tempo og et tungt språk. Det kler bokas tematikk perfekt. Dette er ikke en bok av den lettleste sorten. Tvert imot er det kanskje den tyngst boken jeg har lest på så mange måter. Men den er verdt det. For den vokser, både underveis og i ettertid. Dette er forfatterens debutroman.
Endehjem av Eivind Sudmann Larssen
Cappelen Damm, 2017
Dette er en vakker diktsamling om kjærlighet, fellesskap, ensomhet og erindring. Diktene danner en helhet; vi blir fortalt en historie. De blir nesten som små kapitler i en bok. Samtidig står hvert dikt godt alene. Rammene rundt diktene er rolig i forhold til språkføring, ortografi og grafisk utforming. Dette bidrar til å bygge opp under og fremme innholdet. Dette er forfatterens debut som lyriker. Han kom med romanen Ingen savner Edward Niema på Schibsted forlag i 2014.
Beate
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar