NORA SZENTIVANYI: LEILIGHETEN , 2016
I en liten leilighet i Budapest kommer mormor en dag hjem fra jobb og finner et påbegynt brev: Mor, vi har reist, ikke let etter oss. Dette er i 1970 og den lille familien på 3 har flyktet til Sverige. Boka gir en historisk og psykologisk innsikt i hvordan det er å leve under et totalitært regime, den beskriver sorg, redsel, adskillelse og lengsel. Hvordan det er å ha en tilhørighet til 2 land og om å leve adskilt fra sine nærmeste. Den handler om en flukt, om dem som dro, og hun som ble igjen.
PETER FRANZISKUS STRASSEGGER, 2017
I en liten bygd i Østerrike nær grensa til Slovenia, tidligere Jugoslavia, er det krigsfrykt og fremmedfrykt. Det er 1991 og den slovenske løsrivingskrigen. Adam på 9 år er fortellerstemmen, han må passe på lillebror, de voksne er fraværende og har nok med sitt. Adam er en modig gutt som drømmer om å kjempe for keiseren, forsvare fedrelandet og være mandig og tapper. Men han er jo bare en liten gutt som er totalt uten oversikt og en manglende forståelse for det han opplever. Ingen trøster den redde Adam, han får beskjed om å være tøff og modig.
ELISABETH STROUT: JEG HETER LUCY BARTON, 2017
En ung kvinne, Lucy, ligger på sykehus i New York en gang på 80-tallet. En dag sitter mor ved sykesenga, de har ikke hatt kontakt siden Lucy flyttet hjemmefra for mange år siden. Lucys oppvekst er preget av fattigdom og grov omsorgssvikt, hun har bodd i en garasje i 11 år og alltid følt seg utenfor på alle arenaer. Til tross for dette er hun glad i moren sin, og vil gjerne snakke ut om egen oppvekst og morens bakgrunn. Dialogen er sår, øm, vittig og varm. De snakker om det trivielle og går rundt grøten hele tiden, det er sladder for det meste. Begge to er redd for å gå inn til kjernen, de frykter sannheten, at det finnes mer grums som vil komme til overflaten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar